onsdag 11. november 2009

Prematur avdelingen

Denne uka har vi tilbrakt på prematur avdelingen. Den er inndelt i en kritisk sone, en stabil sone og en kenguru sone.

På den kritiske sonen er det fullt av små babyer alt fra 700g. og oppover. Alle kuvøsene er åpne, det er helt vanlig at det ligger fire babyer i en åpen kuvøse. Her samarbeider vi med leger og jordmorstudenter. Det er en travel sone med lite utstyr, det er bare en CPAP maskin. Det er desverre flere babyer som ikke klarer seg, og legene må prioritere hvem som trenger maskinen mest.

På den stabile sonen ligger babyene i kasser, det er flere kasser på denne sonen så det er bare tvillinger som deler kasse. Mødrene kommer inn og mater barna hver tredje time, dersom mor til barnet er syk er det bestemor som stiller opp.

På kenguru sonen er barnet sammen med mor. På denne sonen handler det om at mor skal gi mat,varme og klærlighet. Barnet blir lagt på brystet til mor (hud mot hud),og pakket inn i flere tørkler. Dette er grunnen til at sonen blir kalt for kenguru sonen. I går hadde vi med kamera for å ta bilde av kenguru stillingen, dette var stor stas og alle ville bli tatt bilde av. Vi fremkalte bildene og gav dem til mødrene i dag. Det var kjekt å se hvor glade de ble da de fikk bildet av seg selv med babyen på brystet.

Vi har også fått deltatt på keisersnitt noe som var utrolig fascinerende. Det ble født en stor gutt på 3800g. Nå gleder vi oss til i morgen, da skal vi få være med på en normal fødsel.

Når denne uken er over starter ferien. Vi har bestilt flybiletter til Tanzania, hvor vi skal på safari før vi drar til Zanzibar. Det skal bli deilig med ferie og vi gleder oss som to små barn. Hehe

fredag 6. november 2009

Burn unit


Denne veka skal me tilbringe på Burn Unit. Det er ei brannskadeavdeling for både voksne og barn. Mandag stillte me modige opp, usikre på kva me skulle forventa oss. Berre lukta når me entra avdelinga var overbevisande nok, her kom me til å få sjå mykje fælt. Mandagen var dagen då bandasjen på alle pasientane vart tatt av og legen skulle vurdere vidare behandling. Dette er ingen smertefri affære, så avdelinga var alt anna enn rolig. Alle inntrykka og luktene var nok til at magen til både meg og Siri har vrengte seg fleire gongar. Etter at legen hadde vurdert alle brannsåra, var det å rense og bandasjere på igjen. Dei aller fleste av desse brannskadane var komen av matlaging på bakkenivå, og at ungane leiker utan tilsyn rundt matplassen. På avdelinga er det eit evig mas der legen kjeftar på mora for ikkje å passe godt nok på ungen, og mora kjefter på ungen for å være uforsiktig. Det skal ikkje vera lett.

Tirsdag var det Clinical day. Då ser legen til alle pasientane som ikkje er innlagt på avdelinga, men som har mindre brannskader. Me blei sittande på eit kontor ilag med legen og ein gjeng legestudentar. Legen var ein plastisk kirurg som verkeleg elska å drilla studentane sine i spørsmål, og me var ingen unntak. Det var heilt grusomt til å begynne med, men på slutten av dagen hadde me lært ein heil masse om brannskader.

Onsdag var operasjonsdag. Me blei kledd opp, og inn på operasjonssalen med oss. Dette var faktisk ein god opplevelse, pasienten var i narkose og fekk hudtransplantasjon. Me fekk også assistere under operasjonen, dette var veldig spennnade og lærerikt. Det som ikkje var så kjekt denne dagen var at ein av pasientane sa takk og farvell til denne verden. Og det at denne gutten berre var 3 år gjore det ikkje mykje betre.

tirsdag 27. oktober 2009

Mount Mulanje

Forventningsfulle dro vi avsted lørdag formiddag, vi var heldige og fikk skyss med skoletransporten. Da vi kom til Mulanje fikk vi informasjon og handlet nok vann og brød til turen. Så ble vi fraktet til CCAP rest house hvor vi skulle tilbringe natten. Vi bestemte oss for å ligge på dorm room, flott rom med flere senger. Vi ble liggende alene på rommet. Vi hadde en god middag og møtte flere hyggelige gjester.
Neste morgen var vi klare for tur. Mount Mulanje er det største fjellet i Malawi, og det ant største i Afrika. Da vi spiste frokost kom det ca 10 – 15 apekatter springende rundt og opp på taket. Vi smurte nistepakke og fyllet vannflaskene. Vi startet å gå i 7 tiden det var da en deilig temperatur. Vi hadde med en hyggelig guide, som viste oss flotte utsikter og hadde mye å fortelle. Den første delen av turen var tung og vi skulle bestige 2000 høyde meter. Da vi gikk oppover var det så bratt at vi fikk dotter i ørene. Etter noen timer kom vi til toppen som var 2600 moh. her badet vi i en vann kulp, det var deilig å bade i det kalde fjell vannet. Vi hadde også en deilig lunch på toppen. Etter lunch hadde temperaturen steget og vi var klare for å gå i nedover bakke. Det var flere flotte fosser, og det luktet noe spesielt men godt fra trærne vi hørte også apekatter som ropte. Da vi kom ned var vi slitne men stolte. Konklusjonen er at det var en fantastisk tur!
En av gjestene vi traff dagen før kjørte oss ned til veien hvor vi hoppet på en minibuss, turen tilbake gikk strålende. I minibussen kunne jeg telle 18 pasasjerer med en del bagasje. Vi kom tilbake til hostellet i god tid før det ble mørkt.

torsdag 22. oktober 2009

Blantyre og praksis



No er me komt til Bantyre, me tok AXA buss, nåke som minne om kystbussen heima, berre at me får mat og drikka på turen. Godt med litt luksus. Vel framme i Blantyre blei me henta på bussplassen, og du kan tru me blei glad, for det er nemlig ingen sjølvfølge. Me blei vist til rommet vårt som er heilt greit, det blei koselig når alt var pakka ut og bildene var komt på veggen. Helga gjekk med til magaproblem og avlapping. Godt når det var over.


På mandag hadde Siri bursdag, me gjekk ikkje i praksis sidan magane ikkje var heilt som dei skulle endå. Morgonen starta med opppakking av pakken til Siri som har vore med oss heit frå Norge. Det vart ei tårevåt stund, med både gledestårer og ”savnertårer”. I pakken var det mykje godt frå Norge. Og på kvelden blei det gele med syngande bursdagslys. Veldig kjekk kveld med film og snop frå norge:)

Tirsdag var fyrste dag i praksis med omvisning på sjukehuset. Queen Elisabeth central hospital er Malawi sitt største og beste sjukehus. Det er ikkje ei høgblokk slik som sjukehusa er heime, alt er på et plan med åpne gangar med tak over mellom mange av avdelingane. Me hadde bestemmt at me ville prøve oss på pediatrien siden me ikkje har muligheten til å vera på ei slik avdeling heime i Norge. Me bestemmte at me ville vera på PSCW (Paediatric Special Care Ward). Denne avdelinga er igjen delt inn I 4 soner. Ei malaria sone, ein meningitt og gastroenteritt sone, ei pneumoni sone, ei lita postoperativ sone og H.D.U (High Depandancy Unit). Me bestemmte oss for å konsentrera oss om å vera på H.P.U som er litt mindre å forhalde seg til enn resten av avdelinga. Denne er i tillegg skilt frå dei andre med pleksiglas. Heile avdelinga har 80 sengeplasser, men på H.P.U er det 10 sengeplasser. Men det er ofte 2 ungar i kvar seng. H.P.U er sona der dei kritisk og ustabile ungane blir lagt, ei slags intensiv avdeling. Dei har ofte sjukdommar som alvorlig lungebetennelse, alvorlig malaria/anemi og sepsis. Desse ungane får i tillegg to legevisittar per dag i staden for ein som resten av avdelinga gjer.

Onsdag møtte me Mrs. Kayange, sister in charge. Ei kjempe kjekk dame som elskar å lære frå seg alt ho kan. I heile dag har ho drilla oss i medikamentrekning, så me er ganske trøtte i hovudet. Men det er kjekt og for me lærer mykje. Men hovud rekning er verken meg eller Siri si sterke side så me snik oss til mobilkalkulatoren i ny og ned. No skla me på biblioteket å lese oss opp litt på fortynningar og rekning med internationale enheter.

På bildet ser du korleis avdelinga ser ut. Dette er tidlig om morgonen, og dagen startar alltid med vasking av senger. Då vert avdelinga tømt for pasientar, og berre dei som absolutt ikkje kan bli tatt med ut får bli, men dei må fint ligga i fanget til mora mens me vasker senga og legg på nytt laken. Pasientane har ein heilt utrulig stor respekt for sjukepleiarane her nede, hvis dei må til kontoret for å stilla spørsmål knelar dei og ber og tillattelse til å spørje.

onsdag 14. oktober 2009

Nok en fantastisk helg



Når det nærmet seg helg pakket vi sekken å ringte til Josef, han kjørte oss nok en gang til Lake Malawi. Denne gang bodde vi på Baobab Lodge. Dette var en fantastisk koseli plass, hvor det var billig å overnatte. Solgunn og jeg var de eneste hvite på denne plassen, ble derfor tatt ekstra godt vare på. Feel like you are home repeterte de seg selv.

Den første dagen hadde vi lunch før to innfødte som jobbet på lodgen fulgte oss til et stort tremarked. Det var fullt av flotte trefigurer i alle slags fasonger. Vi gikk ikke tomhendte tilbake til lodgen et par timer senere. Da vi kom tilbake ville de pakke det vi hadde kjøpt slik at det ikke skulle gå i stykker under transporten til Norge.

Vi hadde prutet en god pris for en båttur med mat og snorkling på lørdagen. En liten stund etter avtalt tid ble vi hentet i en åpen fiskebåt. Vi ble fraktet til øgle øyen, en liten øy et lite stykke unna. Det tok ikke lang tid før vi fant ut hvorfor navnet var øgl øya. Det krelte med øgler i flotte farger og forskjellige fasonger. Vi snorklet mye denne dagen, vannet var ikke klokke klart men det føltes som å stappe hode i et akvarium. Et av mannskapen ville ta oss med på en gratis topptur for å se på utsikten. Vi klatret oss oppover stoppet par ganger for å nyte utsikten. Da vi var halveis på turen kom det rullende en diger stein mot oss, konklusjonen i ettertid er at vi hadde englvakt. Det hele endte med at steinen traff Solgunn på høgre skulder og skrapte henne opp. Da vi kom oss ned kokte mannskpet mat, mens vi tok oss en dukkert. Fersk fisk og ris stod på menyen, veldig godt, men litt klønete å spise med fingrene.

Siste dagen tok vi oss en deilig tur langs stranden etter frokost, før vi la oss flate for å slikke litt sol. Resten av dagen gikk med til soling og bading. Josef hentet oss, og vi var trygt til bake på college i 18.00 tiden. Vi pakket på plass og pakket opp tretingene for å beskytte dem litt bedre, og tror de skal komme seg hele frem med mye papp, klær teip og tau.

tirsdag 6. oktober 2009

Helga paa Mamboa Camp


Denne helga har me tilbringe på Mamboa Camp ( iallefall deler av den). Og me nytte mange deilige timar i sola. På Manmboa Camp var det stille og rolig når me kom, men det tok ikkje mange timar før dei innfødte guttane hadde observert oss med bassengkanten. Me gjorde vort beste for å vere avvisande, for me hadde jo ingen interesse av å ha noko som helst med desse å gjere. Men for å sei det sånn, dei tok ikkje et hint!! I tilllegg var det yooo man, og shit man og I need a joint man. Heile veien, nåke som sa oss endå meir at me ikkje ville ha noko med desse å gjera!

Me betalte ca 50 kr for å sova på Dorm 1 (stort rom med 3 etasjesenger, skap og ein skrivepult). Det resulterte i at me sov med 2 tyske jenter og ein gut som var sur og ville ha minst mulig med nokon å gjera. Etasjesengene var teipa samen som du ser på bildet, og ikkje direkte stabile!

Ut på kvelden åt me ein deilig middag som likna på gryterett. ( Det første møre kjøttet me har ete her.. mmmmmm). Etter dette tok me oss eit glas vin og prøvde å slappa av i ein sofakrok. Men det var ikkje mykje fred og få, for gutta boys ville ha oss med på fest ( noko som var HEILT uaktuelt). Me la oss tidlig denne kvelden,og me følte oss ikkje komfortable i da heila. Dette blei den dessidert verste natta både til meg og Siri! Ustabile senger og myggnetting med hol i resulterte i at Siri fekk myggstikk stort sett over heile kroppen. I tillegg til dette kom det i løpet av natta ein stor hund og la seg attmed senga til Siri. ( Ho liker ikkje hunder). Lite søvn, kløe og mange timar seinare bestemmte me oss for å pakka tinga og komma oss vekk frå denne plassen. Me åt frukost og ringte til Joseph, han henta oss og kjørte oss til Capital Hotel, klart finaste hotellet me har vore på til no! Me fant fort ut at me trivest bedre i selskapet av små leikande barn i bassenget enn innpåslitne gutta! Med andre ord søndagen var svært vellykka

Denne veke har me måtte bruka ein del tid på admenistrative ting. For eksempel i går brukte me heile dagen på å prøva å ta ut 150 000 kwatche nåke som tilsvare 5000NOK. Dette var UMULIG, me gjekk frå bank til bank, men kortautomaten inni banken virka ikkje. (Heilt utrulig, 1 kortautomat i National Bank of malawi). Så det blei til at me måtte overføra pengane på internett frå Norge. I dag har me iallefall fått ordna litt, me har vore å fornya visumet, registrert oss i den Norske Ambasaden og forhøyrt oss om visum til Tanzania. Så i dag har me vore effektive. Godt med ein dag der ein faktisk får gjort da ein skal i løpet av dagen!

torsdag 1. oktober 2009

3 uker i Afrika



Det er nå kommet to finske jordmor studenter til Campus. Veldi gøy å treffe noen som er i samme situasjon som oss. Annie og Anna er kjent i Lilongwe siden de var her noen uker før de dro til Blantyre og nå er de tilbake for en liten periode før de starter sin ferie.

Før helgen hadde vi en tur til byen, vi reiste da med minibuss men var tilbake til campus i god tid før 17.00. Dette fordi det er farlig å være ute i gatene etter 17.00 og spesielt for lyse jenter. Senere i uken fant vi ut at det var på tide å nyte litt luksus, vi bestilte derfor pedikyr til Solgunn og meg og manikyr til Annie og Anna. Det var deilig å nyte litt vestlig luksus i den travle hverdagen med alle intrykk. Etter pedikyr og manikyr dro vi for å spise middag, det var en fantastisk kveld og klokka ble mye, vi måtte derfor ringe vår private sjåfør for å komme oss hjem.

På lørdag dro vi til Korea Garden, nøt dagen ved bassenget. Anna tilbringte dagen sammen med oss siden Annie fikk besøk av sin forlovede. Bare ett par timer etter vi kom var basseng området fullt av lekende korea barn, dette fordi datteren til hun som eier stede feirte sin bursdag. Vi hadde koreansk middag med vin på kvelden. Ingen av våre sjåfører kunne kjøre denne kvelden, Anna fikk derfor den ene sengen mens Solgunn og jeg delte den andre. Det ble nok en dag ved bassenget på søndag før vi dro tilbake til campus.

Denne uken var vi klare for å starte vår praksis ved school health. Solgunn har fått influensa og måtte derfor tilbringe de første dagene på campus, mens jeg dro i praksis. Da vi kom til skolen krelte det av barn fra første til åttende klasse, en klasse kan bestå av 70 elever. Vi startet med jentene i tredje klasse og det var alt vi rakk den første dagen. Vi undersøker barna fra topp til tå, kikker i ører, lytter på hjerte og lunger, sjekker synet og måler temperaturen. Dersom barna har noen noen form for smerte får de noen tabletter med i lommen, og tablettene er det studentene som deler ut. Det er bare en lærer som er til stede deler av dagen. Det er ikke slik det fungerer i Norge, til tider kan det være vanskelig å følge de yrkesetiske retningslinjene våre. I følge malawiske studenter er all behandling god behandling. Dette resulterer i at vi studenter bestemmer behandlingen og utfører den uten at legen er involvert i det hele tatt. Vi ser at vi mangler kunnskap, men vi lærer noe nytt hver dag.

Klasserommene har ikke samme standar som hjemme. Det er flere klasser som maa sitte ute, de samler seg da under trer slik at de sitter i skyggen slik dere ser paa bildet.


fredag 25. september 2009

livet i Communety Health Care

Tirsdag skulle me gå frå vaksinasjon og veiing til noko som heiter family planing. Det vil altså sei undervisning til damer om prevensjon. Dette for å unngå så mange ungar. Og det trengs verkeleg for uansett kor du snur deg så er det damer med enten barn etter seg, rundt seg, på ryggen eller på magen. Det rett og slett vrimlar av små søte mørkebrune vesen. Me underviser også om at det er betre å berre få 2-3 unger. Og på denne måten vere betre i stand til å ta seg av desse, slik at dei skal kunne få ein god oppvekst.

All undervisninga foregår på Chichewa, så det blir te at me stort sett sit der og ikkje skjønner kva dei seier. Men hovedprinsippet får me iallefall med oss. I et stort varmt UNICEF telt foregår undervisninga, med lokka dører, for det er tydelig at kvinene ikkje vil at mennen deira skal vete at dei er på family planing. Me presentere mange ulike prevensjonsmetodar, men så godt som alle går for alternative p-sprøyte. Grunnen til dette er at då treng ikkje mannen få vete at dei tar prevensjon. Det er vanskeligare å skjule at ein tar ei pille kvar da. Det er heilt ufattelig kor lite respekt mannen han for kvinna i dette landet! Sjokkerer meg stadig! Mange blir gravide igjen kort tid etter sist fødsel. Ikkje rart det vrimlar av ungar!

Me blei berre i family planing denne eine dagen, for me følte at læringsutbyttet vårt ikkje var så stort med tanke på kommunikasjonen med damene. Og med oss er denne svært dårlig. Så onsdag var det strake veien tilbake til vaksinering. Denne dagen delte me oss, Siri på vaksinering og eg på veiing.

I dag har me vore ute i outreach som det heiter. Det vil seie ute i landsbyane der dei ikkje kjem seg til helsestasjonane og sjukehusa. Dette var ein heilt utrulig opplevelse. Berre å sjå korleis dei bur og klena dei har på seg! Ufattelig! Det var mange mødre og barn som venta på oss då me kom, rykte hadde spredd seg om at me var på vei. Mange vaksinasjonar og mange registreringar blei det denne dagen. Og vår daglige 1,5time venting på den irriterande bussen fekk me og med på kjøpet!! Ein kan ikkje vera utolmodig i Afrika det er berre heilt grett! Men å omstille seg frå Norges jag med klokka til han kjem når han kjem innstilling, er ikkje berre berre skal eg sei deg!


I går, altså onsdag var me tidlig ferdig i praksis. Eller med andre ord bussen kom når han skulle! Dette var jo ein ypperlig mulighet for oss til å utnytta dagen best mulig. Me forta oss å ete litt av den ”Deilige” skulematen, og fekk skyss ned til Old Town. Her gjekk me på Sunbird Hotell og betalt 25 kr for solseng med madrass, håndle og et deilig basseng heilt for oss sjølv!! Kunne ikkje blitt betre!

torsdag 24. september 2009

litt fraa der me bur

her vaske Siri kle.. da e tongvindt, og da blir mildt sagt berre gjort naar da e hogst nodvendig!!


Her e altsaa hovedinngangen te College. rett fram gjennom den gangen e inngangen til jente Hostellet

tirsdag 22. september 2009

En fantastisk helg.



Etter en uke er vi kommet godt inn i rutinene. Paa bildet stryker Solgunn dust coaten som vi bruker utenpaa uniformene. Etter forste dag i praksis fant vi fort ut at det ble vel varmt med dust coat utenpaa uniformbuksen, derfor har vi lurt oss til aa bruke shorts isteden:) Det er viktig at uniform og dust coaten er stroket, dette helst hver dag. Paa skrivebordet kan dere ogsaa se skin skoene som vi maa bruke til uniformen. Ellers maa vi vaske klerene for haand og stryke dem for aa unngaa smaa dyr. Det er tungvint men fungerer helt greit, vi har laget torkesnor paa tvers av halve rommet:) Nok om det...

I helgen dro vi til Lake Malawi, vaar privat sjofor kjorte oss til Senga Bay. En fantastisk plass. Forste natten sov vi i en liten bo bil, det hadde sin sjarm med firfisle i skapet. Andre natten sov vi billigere og bedre da hadde vi hver vaar seng paa et lite rom. Paa dagtid not vi solen og badet i laken, hadde en liten tur inn i landsbyen med noen av de andre back packerne vi mott der vi bodde, dette var en utrolig opplevelse i seg selv. Vi ble hentet av vaar sjofor paa sondag og kjort tilbake til campus. Ble skuffet da vi fant ut at vi kunne bli i Senga Bay til mandag siden de feiret at ramadan var slutt hadde vi fri fra praksis. Men det var en fantastisk helg alt i alt:)

tirsdag 15. september 2009

De forste dagene


Da var me endelig paa plass i Malawi, og sjolve Flyturen ned gjekk knirkefritt. Problemet oppsto paa flyplassen i Lilongwe, avtalen var at me skulle bli henta, men daa me intok Malawi for vaare fotter var det ingen representant der. Me blei ganske nervose for det var mange som tilbydde seg aa kjore oss, men me har lest at det ikkje er trygt for to jenter som oss aa ta taxi aleine. Etter ei stund med angst kom det ein mann bort til oss som hadde vore paa samme flyet heit fraa Oslo. Han sa at han jobba paa sjukehuset, og kjente ei Norsk dame som skulle hente han. Og det var daa vaar "reddende engel endelig kom". Takk og pris for Tone:) Ho kjoyrde oss til flyplassen og hjalp oss paa plass. Sidan det var lordag var det ingen lerar, men studentane tok godt i mot oss. mange greie jenter.

Me bur paa et jente hospits, ganske stort rom med to senger, skrivepult, skap og vask. Saa me kan ikkje klage:) Kjekt aa bu paa lik linje med Malawiske studenter. Me hentar mat i kantina 3 gongar for dagen, her faar me alt fraa naisema ( maisstappe, ligner potetstappe uten smak), bonner,spinat,ris, frityrsteikt gullfisk og kylling. Takk gud for blandingskrydderet smarte Siri hadde tatt med:) For aa sei det saann, me har ikkje vore stapp mette sidan me kom! men nok om det...

I dag var vaar forste dag i praksis. Me er i Communety Health Care. Her reiser me ut paa et senter der modre og barn kjem for aa faa vaksiner, og helsesjekk. Paa senteret er det ogsaa gravide som foder. Ganske rett etter fodselen kjem dei til oss for aa faa BCG vaksine. Det er ganske ville tilstander her i forhold til kva det er paa et helsesenter i Norge. Mykje folk paa liten plass, og for oss virker det ganske kaotisk. Men kanskje me faar meir oversikt etter kvart.

fredag 4. september 2009

Forberedelse


Ja no nærme avreise seg med stormskritt, og nærvøsiteten begynne å stiga kraftigt!
I går fekk eg og Siri endelig treffast igjen ette 3mnd frå kvarandre i sommar. Da va kjempe stas og me hadde ein heil haug å snakka om, så tio fauk!
Forbereding ja..... alle vaksinene e på plass (vaksinasjonskortet er fullt), og mykje apotekting e kjøpt inn. alle klena ligge klar på gjestesengo og både kofferten og sekken står der og glise. For da stora spørsmålet vårt for tio e KOFFERT ELLER SEKK??? Me har prøvd å vega for og mot, men me kjem ikkje stort lenger, og no syns me da begynne å hasta med å bestemma seg! VANKELIG!
Me har vore så heldige å fått med oss to datamaskiner frå HSH med sekk og minnepenn og det heila. Dette skal me gje til Kamuzu College Of Nursing når me e ferige med opphalde vårt. Hanskar har me også blitt sponsa med, og dei ventar me i posten kor tid som helst. Dette sett me kjempe stor pris på og eg trur at ansatte på College og sjukehuset blir glad for to datamskiner og ein del reine hanska.

På bildet ser du listo eg har brukt for å huska alt som sku gjerast ( litt fleire kryss no altså, ei stond si bildet blei tatt)