Prematur avdelingen

Denne uka har vi tilbrakt på prematur avdelingen. Den er inndelt i en kritisk sone, en stabil sone og en kenguru sone.

På den kritiske sonen er det fullt av små babyer alt fra 700g. og oppover. Alle kuvøsene er åpne, det er helt vanlig at det ligger fire babyer i en åpen kuvøse. Her samarbeider vi med leger og jordmorstudenter. Det er en travel sone med lite utstyr, det er bare en CPAP maskin. Det er desverre flere babyer som ikke klarer seg, og legene må prioritere hvem som trenger maskinen mest.

På den stabile sonen ligger babyene i kasser, det er flere kasser på denne sonen så det er bare tvillinger som deler kasse. Mødrene kommer inn og mater barna hver tredje time, dersom mor til barnet er syk er det bestemor som stiller opp.

På kenguru sonen er barnet sammen med mor. På denne sonen handler det om at mor skal gi mat,varme og klærlighet. Barnet blir lagt på brystet til mor (hud mot hud),og pakket inn i flere tørkler. Dette er grunnen til at sonen blir kalt for kenguru sonen. I går hadde vi med kamera for å ta bilde av kenguru stillingen, dette var stor stas og alle ville bli tatt bilde av. Vi fremkalte bildene og gav dem til mødrene i dag. Det var kjekt å se hvor glade de ble da de fikk bildet av seg selv med babyen på brystet.

Vi har også fått deltatt på keisersnitt noe som var utrolig fascinerende. Det ble født en stor gutt på 3800g. Nå gleder vi oss til i morgen, da skal vi få være med på en normal fødsel.

Når denne uken er over starter ferien. Vi har bestilt flybiletter til Tanzania, hvor vi skal på safari før vi drar til Zanzibar. Det skal bli deilig med ferie og vi gleder oss som to små barn. Hehe

Burn unit

Denne veka skal me tilbringe på Burn Unit. Det er ei brannskadeavdeling for både voksne og barn. Mandag stillte me modige opp, usikre på kva me skulle forventa oss. Berre lukta når me entra avdelinga var overbevisande nok, her kom me til å få sjå mykje fælt. Mandagen var dagen då bandasjen på alle pasientane vart tatt av og legen skulle vurdere vidare behandling. Dette er ingen smertefri affære, så avdelinga var alt anna enn rolig. Alle inntrykka og luktene var nok til at magen til både meg og Siri har vrengte seg fleire gongar. Etter at legen hadde vurdert alle brannsåra, var det å rense og bandasjere på igjen. Dei aller fleste av desse brannskadane var komen av matlaging på bakkenivå, og at ungane leiker utan tilsyn rundt matplassen. På avdelinga er det eit evig mas der legen kjeftar på mora for ikkje å passe godt nok på ungen, og mora kjefter på ungen for å være uforsiktig. Det skal ikkje vera lett.

Tirsdag var det Clinical day. Då ser legen til alle pasientane som ikkje er innlagt på avdelinga, men som har mindre brannskader. Me blei sittande på eit kontor ilag med legen og ein gjeng legestudentar. Legen var ein plastisk kirurg som verkeleg elska å drilla studentane sine i spørsmål, og me var ingen unntak. Det var heilt grusomt til å begynne med, men på slutten av dagen hadde me lært ein heil masse om brannskader.

Onsdag var operasjonsdag. Me blei kledd opp, og inn på operasjonssalen med oss. Dette var faktisk ein god opplevelse, pasienten var i narkose og fekk hudtransplantasjon. Me fekk også assistere under operasjonen, dette var veldig spennnade og lærerikt. Det som ikkje var så kjekt denne dagen var at ein av pasientane sa takk og farvell til denne verden. Og det at denne gutten berre var 3 år gjore det ikkje mykje betre.